Vår historie

Den 21.september 2014 ble menigheten Østsida Frikirke offisielt etablert med 114 medlemmer. Vi er nå over 300 medlemmer og er ydmyke og takknemlige over alle som besøker oss og som blir en del av menigheten vår. Vi tror at vårt kall er å møte behov i bydelen vår, - om det ikke er med “tørkeplasser for garn” eller “fisk i store mengder”, ber vi om å få være en rasteplass der folk kan få en smak av himmel, kjenne seg velkommen og få høre til. Møteplassene og aktivitetene endres kanskje underveis, men verdiene er de samme;

Disippelgjørende, Inkluderende, Tjenende - DIT.

Arbeidet begynte som et bydelsarbeid under Kristiansand Frikirke i 2001. Østsida Frikirke er et resultat av et stort lokalt engasjement i området gjennom alle disse år, og menigheten som nå er etablert ønsker å utgjøre en forskjell i bydelene Gimlekollen, Fagerholt, Kongsgård og Justvik.

Alpha-kurs har vært en bærbjelke fra starten, og det var gjennom forberedelser til et Alpha-kurs at tanken våknet hos flere om å skape et fullverdig menighetstilbud i bydelen. Gud jobbet med flere parallellt, og under en retreat til Grosås Gård for staben i Kristiansand Frikirke, opplevde flere av oss et tydelig og konkret kall om å være med å plante på Østsida. Flere i stab og lederskap så bilder av et stort tre, og en ny sang kom til oss som bekreftelse på kallet. Bibelteksten vi ble møtt av, finner du i Esekiel 47 og sangen finner du nederst på siden;

1 Han førte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strømmet ut under terskelen på østsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot øst. Vannet rant ned på høyre side av tempelet, sør for alteret.  2 Han førte meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, vannet sildret fram på høyre side.

     3 Mannen gikk østover med en målesnor i hånden. Han målte opp tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene.  4 Han målte opp tusen til og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til knærne. Så målte han opp ytterligere tusen og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til hoftene.  5 Igjen målte han opp tusen alen. Nå var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget til en elv der man måtte svømme; den lot seg ikke vade.

     6 Han sa til meg: «Ser du, menneske?» Så førte han meg tilbake til elvebredden.  7 Og se, da jeg kom tilbake, var det en mengde trær langs elven på begge sider.  8 Han sa til meg: «Dette vannet renner til områdene i øst og ned på Araba-sletten. Når det renner ut i sjøen, blir vannet der friskt.  9 Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner. 10 Det skal stå fiskere fra En-Gedi til En-Eglajim. Der skal det være tørkeplass for garn. Det skal finnes fisk av samme slag som i Storhavet, i store mengder. 11 Men sumpene og myrene skal ikke bli friske, av dem skal det utvinnes salt. 12 På hver side av elven skal det vokse alle slags trær til å spise av. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet de får, kommer fra helligdommen. Frukten skal tjene til føde og bladene bringe helse.

Livets tre (Renate Orre)

Gjør meg lik et tre
som er plantet nær ved kilden
Gjør meg lik et tre
som kan tåle livets vind
La meg bære frukt
som kan mette den som sulter etter deg
Og la mine greiner strekkes opp mot deg

Kron meg med din kjærlighet i hvert et blad og knopp
Gi meg røtter sterkere enn stål
La min stamme være stø, som støtte for din kropp
Blås så bladene til side så vi ser
soloppgangen rød

Sett meg som et holdepunkt i nærmiljø og by
Plant meg nær ved kilden der du bor
Gjør meg til en rasteplass der folk kan søke ly,
der hvor nistepakker deles raust 
mellom liten og stor

Vil du gi en gave til menigheten?
Trykk her for å gi.